To av mine mål for 2019 er blant annet å starte en blogg og opprette netthandel for bilder. Fikk plutselig et spark bak og lager liv til denne tanken som jeg har ruget lenge på.
Målet med dette er å få vist frem flere bilder fra fotograferinger samt dele bilder og erfaringer fra mitt friluftsliv med barn.
Det aller beste jeg vet er å være ute. Alt er så mye bedre ute. Høre fuglene kvitre. Se vinden røske i trærne. Fargene på himmelen. Møte frisk luft i kinnene.
Kjenne på været. Det er så deilig det.
Turgleden min er det mine foreldre som står for. Da vi var små tok de oss alltid med ut på tur. De var ikke opptatt av det materialistiske men opplevelser sammen med oss barna. Det er jeg utrolig takknemlig for. Og disse gode verdiene ønsker jeg å videreføre til våres barn.
Jeg pleier å si at barna ikke er skapt for å være inne.
Der blir det ofte kaos og støy. Men ute er alt så mye enklere. Barna kan springe rundt og utfolde seg. Møte nye utfordringer som de må løse.
Klatre i trær, sykle, løpe. Det er så herlig.
Vi møter så klart på litt knall og fall, hyl og skrik der og men alt er lettere å takle ute!!!
Vi har satt oss et mål om å overnatte ute minst en gang i måneden. Hvorfor?
Vi glemmer kaos og klokka og gjør det vi trives aller best med, å være ute i naturen. Det trenger ikke å være lange turen. Bare det at vi får en opplevelse sammen. Skaper minner og bygger flere erfaringer, sammen. Vi blir som et team. Mannen min, barna, hunden og jeg.
Med 3 små barn gjør vi det lett for oss selv og legger opp til turer etter hva barna klarer.
Noen ganger må de godsnakkes og motiveres fra første skritt mens andre ganger er de i full sprang før vi rekker å få på sekker og utstyr. Barn er så uforutsigbare og det gjør turlivet ekstra utfordrende og spennende. Det er noen øyeblikk jeg tenker at, gosh tenk så mye lettere det hadde vært å bare pakket utstyr til meg selv og tatt en tur helt aleine. Men så fort vi kommer i gang kjenner jeg på en takknemlighet for å få oppleve dette sammen med familien min. Sammen som et team.
Forrige helg overnattet vi ute på ei øy.
Mannen og Felicia i et tretelt og gutta og jeg i hengekøyer.
Der ble det fisking, gjemsel, spikking, roing og egentlig alt som min barndom selv inneholdt. Løpe barbeint i grasset uten bekymringer. Det er helt magisk å legge seg under åpen himmel og lytte til naturen. Se hvordan lyset forandrer seg. La mørket omfavne deg med sin friske luft. Det er like magisk hver gang og det kan virkelig anbefales.
Nå høres dette innmari idyllisk ut.
Og alt i alt så var det nettopp det. Tross litt småkrangling mellom barna. Akkurat sånn det skal være. Barn er barn og det skal de jammen meg få lov til å være også. Det hadde vært noe gæærnt om alle 3 alltid var enige med hverandre og gjorde som vi foreldrene gav beskjed om. Litt barnespik er en del av idyllen og sjarmen det. Barn som ikke sovner før de seine nattetimer fordi det er så innamri spennende å sove ute. Barn som våkner tidlig og vil opp å utforske. Barn som vil ut å ro båt seint på kvelden. Skrubbsår som må plastrer fordi barna er aktive.
Litt slitsomt der og da men det er jo dette som er idyll. Vi går jo alle gjennom livet med litt knall og fall. Det er dette barna lærer av.
Også er det innmari gøy når hele gjengen føler på en mestringsfølelse etter endt tur. Uansett hvordan vending turen tar så gir det oss flere erfaringer som vi tar med oss på neste tur. Naturen har mye læring å by på, både for store og små og det tar vi til oss.
Jeg er så glad for at jeg tok med kamera på denne turen og fikk dokumentert litt av barndommen til barna.
Dette er helt naturlig og ekte bilder. Rester av frokost i ansiktet og møkk under neglene. Jeg liker det er ærlig og naturlig.
Håper du liker bildene og at det inspirerer nettopp deg til å ta en skogstur. Husk å nyte livet og gjør mer av det du selv ønsker!!
Fikk plutselig et spark bak og lager liv til denne tanken som jeg har ruget lenge på.
Målet med dette er å få vist frem flere bilder fra fotograferinger samt dele bilder og erfaringer fra mitt friluftsliv med barn.
Det aller beste jeg vet er å være ute. Alt er så mye bedre ute. Høre fuglene kvitre. Se vinden røske i trærne. Fargene på himmelen. Møte frisk luft i kinnene.
Kjenne på været. Det er så deilig det.
Turgleden min er det mine foreldre som står for. Da vi var små tok de oss alltid med ut på tur. De var ikke opptatt av det materialistiske men opplevelser sammen med oss barna. Det er jeg utrolig takknemlig for. Og disse gode verdiene ønsker jeg å videreføre til våres barn.
Jeg pleier å si at barna ikke er skapt for å være inne.
Der blir det ofte kaos og støy. Men ute er alt så mye enklere. Barna kan springe rundt og utfolde seg. Møte nye utfordringer som de må løse.
Klatre i trær, sykle, løpe. Det er så herlig.
Vi møter så klart på litt knall og fall, hyl og skrik der og men alt er lettere å takle ute!!!
Vi har satt oss et mål om å overnatte ute minst en gang i måneden. Hvorfor?
Vi glemmer kaos og klokka og gjør det vi trives aller best med, å være ute i naturen. Det trenger ikke å være lange turen. Bare det at vi får en opplevelse sammen. Skaper minner og bygger flere erfaringer, sammen. Vi blir som et team. Mannen min, barna, hunden og jeg.
Med 3 små barn gjør vi det lett for oss selv og legger opp til turer etter hva barna klarer.
Noen ganger må de godsnakkes og motiveres fra første skritt mens andre ganger er de i full sprang før vi rekker å få på sekker og utstyr. Barn er så uforutsigbare og det gjør turlivet ekstra utfordrende og spennende. Det er noen øyeblikk jeg tenker at, gosh tenk så mye lettere det hadde vært å bare pakket utstyr til meg selv og tatt en tur helt aleine. Men så fort vi kommer i gang kjenner jeg på en takknemlighet for å få oppleve dette sammen med familien min. Sammen som et team.
Forrige helg overnattet vi ute på ei øy.
Mannen og Felicia i et tretelt og gutta og jeg i hengekøyer.
Der ble det fisking, gjemsel, spikking, roing og egentlig alt som min barndom selv inneholdt. Løpe barbeint i grasset uten bekymringer. Det er helt magisk å legge seg under åpen himmel og lytte til naturen. Se hvordan lyset forandrer seg. La mørket omfavne deg med sin friske luft. Det er like magisk hver gang og det kan virkelig anbefales.
Nå høres dette innmari idyllisk ut.
Og alt i alt så var det nettopp det. Tross litt småkrangling mellom barna. Akkurat sånn det skal være. Barn er barn og det skal de jammen meg få lov til å være også. Det hadde vært noe gæærnt om alle 3 alltid var enige med hverandre og gjorde som vi foreldrene gav beskjed om. Litt barnespik er en del av idyllen og sjarmen det. Barn som ikke sovner før de seine nattetimer fordi det er så innamri spennende å sove ute. Barn som våkner tidlig og vil opp å utforske. Barn som vil ut å ro båt seint på kvelden. Skrubbsår som må plastrer fordi barna er aktive.
Litt slitsomt der og da men det er jo dette som er idyll. Vi går jo alle gjennom livet med litt knall og fall. Det er dette barna lærer av.
Også er det innmari gøy når hele gjengen føler på en mestringsfølelse etter endt tur. Uansett hvordan vending turen tar så gir det oss flere erfaringer som vi tar med oss på neste tur. Naturen har mye læring å by på, både for store og små og det tar vi til oss.
Jeg er så glad for at jeg tok med kamera på denne turen og fikk dokumentert litt av barndommen til barna.
Dette er helt naturlig og ekte bilder. Rester av frokost i ansiktet og møkk under neglene. Jeg liker det er ærlig og naturlig.
Håper du liker bildene og at det inspirerer nettopp deg til å ta en skogstur. Husk å nyte livet og gjør mer av det du selv ønsker!!